– På den tiden da vi fortsatt hadde skikkelige vintre på Østlandet,
var det ei romjul det var så sprengkaldt
at atmosfæren drev i knehøyde, som graut over snøfonnene.

– Hvordan fikk dere pustet da, bestefar?

– Det gjorde vi ikke.
Det er ingen som puster her.
Jeg er ikke bestefaren din.

– Hvem er du da?

– … (taushet)

– Hvem er du?

– Jeg er fleskeånden.

– Får jeg tre ønsker?

– Nei, men så mye kan jeg i alle fall si: Rundt sola sirklet en mann ved navn Knut, et tidligere postbud som nå fløtet tømmer gjennom sin brors øye. At de to brødrene hadde forskjellig etternavn, var den største gåten i universet. Det eneste sikre er det som er ystet. Broren var en mann av tre til fire ord. Trenger du barkebriller? spurte Knut, men broren svarte ikke, han var vel opptatt som vanlig.